Det var myndighetene som først tok initiativet til å forme Hammarby Sjöstad til miljøbydel. Et initiativ som bredte seg ut til å inkludere hele Stockholm.
– I begynnelsen mente de private investorene at dette ble for dyrt. Men straks det ble politisk vedtak på å gjøre Stockholm til en miljøby, så kom næringslivet etter, forteller Erik Freudenthal, kommunikasjonssjef og talsmann for prosjektet.
Miljøstrategi møtte ham under Eco Expo Asia-messen i Hong Kong, i oktober. Her ble Freudenthal omtalt som «superstjernen innen grønn teknologi», og stemningen var nesten religiøs da han entret scenen for å tale om avfallshåndtering og energieffektivisering innen et langsiktig byutviklingsperspektiv.
Politisk beslutning
Både private investorer og kommunale har investert i prosjektet, men det var bykommunen som var først ute med de største investeringene. I dag får Urban Development Project Hammarby Sjöstad 0,2 mrd fra kommunen. Resten dekker nå private investorer.
Freudenthal peker på betydningen av at det hele ble igangsatt av en politisk beslutning.
– Ettersom det var en politisk beslutning at gjøre denne satsningen grønn, følte politikerne seg i større grad forpliktet til å gjennomføre det, sier han.
Siden viste det seg at det likevel ikke ble så dyrt for byggelagene, som de først fryktet.
– Det kostet dem kanskje to til fire prosent mer å bygge husene her enn det ville kostet å gjøre det på vanlig måte andre steder i byen. Og nå merker man at de private byggelagene engasjerer seg på en helt annen måte enn i begynnelsen, sier Freudenthal og understreker igjen betydningen av den politiske drivkraften bak det hele.
– Forutsetningen for å lykkes er at det foreligger en politisk vilje. Hvis initiativet kommer fra politikerne, er det så mye lettere å gjennomføre enn om det skulle være byggelagene selv som var igangsetterne.
Mye ligger i planleggingen
Freudenthal har noen klare råd til andre byer, basert på erfaringene gjennom arbeidet med modellen.
– Moderne prosjektforum jobbet frem programmet. Sitt ned med myndighetene på forhånd. Få frem klare avtaler før dere begynner å utarbeide detaljene, råder han og peker på fordelene ved å komme inn på rett kurs i starten.
– Det er store fordeler ved å lete etter den riktige innfallsvinkelen. Grundig forhåndsplanlegging gir store avkastninger på sikt. For eksempel kan rette plassering av industriområder tilpasses til området og gi store avkastninger basert på naturlige fordeler, som vindstyrke og jordsmonn. Søppelsortering og innsamling kan forhåndsplanlegges for mangfoldig tilgang og bruk. Gode offentlige transportsystem til sentrum, kan øke den lokale fremgangen.
Klare holdningsendringer
– Hvorfor tror du nettopp denne modellen har vekket så stor internasjonal interesse?
– Fordi det er det fremste eksempelet på grønn byutvikling, og alle må vi inspireres fra et sted. Vi har teknologien, vi bruker den bare ikke, konstaterer han.
Freudenthal har stor tro på at målene kan nås ved moderne teknologi, og har klare tanker om hva som må til for å lykkes på lang sikt.
– Det er veldig viktig å satse på utdanning av de som bor her. Begynn med å integrere denne kunnskapen tidlig i skolen, allerede på barneskolen.
Han viser til at det på ti år har skjedd klare holdningsendringer i retning av mer miljøbevissthet. Endringer som lover bra for utviklingen fremover.
– På midten av nittitallet tenkte man ikke i disse baner i det hele tatt. Det var først på 2000-tallet at man begynte å tenke på dette. Utviklingen over de siste ti årene gir oss svært god grunn til å tro at vi når målet om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030. Innen 2050 satser Stockholm på å være helt fri fra fossile brennstoffer.
– Er dette et realistisk mål, tror du?
– Vi beveger oss i riktig retning og det er viktig å ha klare visjoner.
Fakta:
Hammarby-modellen:
Hvert år besøker omkring ti tusen studenter og fagfolk Stockholm for å lære om og av det urbane utviklingsprosjektet «Hammarby-modellen», etter bydelen Hammarby Sjöstad i Stockholm. Stockholm ble i 2010 den første europeiske byen som kunne smykke seg med tittelen «The European Green Capital». Juryen begrunnet dette med Stockholms satsning på grønn utvikling:
- Byen har et integrert forvaltningssystem som garanterer at miljøaspektene inkluderes i budsjett, driftsplanlegging, rapportering og overvåkning.
- Byen har redusert co2-utslippene med 25 prosent siden 1990.
- Byen har mål om å være fullstendig fritt for fossile brennstoffer innen 2050.
I tillegg har byen utarbeidet standarder for å redusere støyforurensing. En beskyttelsesplan setter nye standarder for renere vann og et integrert søppelsystem. I tillegg til at 95 prosent av befolkningen nå bor under tre hundre meter fra grøntarealer. Byen er nå et internasjonalt forbilde for urban utvikling innen alle disse områdene – i tillegg til energisparing, resirkulering, kloakk og vann til bolig og kontorer.