Både faglærere og elever får lære å bygge hus etter fremtidens energikrav. «Blakstadmodellen» er unikt i Norge og kan være starten på en dreining i utdannelsen av byggfagarbeidere.
– Miljøvennlig bygging kommer mer og mer. Tekniske krav for bygg innskjerpes jevnlig, og om få år blir passivhus minstekrav. Derfor trenger også morgendagens håndverkere dette på timeplanen. sier rådgiver Kim Johnsen i Husbanken.
Han forteller at stadig flere bransjeaktører begynner å forberede seg på dette.
– Da er det viktig at de elevene som etter hvert skal bygge og renovere hus har kompetansen som ligger i fremtiden, sier Johnsen.
Fremtidsrettet
Prosjektet kom i gang ved at Froland kommune i Aust-Agder og bygdas egen Blakstad videregående skole gikk sammen om et prosjekt med to hovedmål: Å skulle bidra til å integrere miljøvennlig byggkompetanse i videregående skole, og samtidig tenke fremtidsrettet.
– Det viste seg at kommunen hadde behov for små kommunale utleieboliger. Blakstad videregående skole hadde samtidig stort behov for fremtidsrettede elevprosjekter, og at dette lot seg kombinere, sier Johnsen om bakgrunnen for prosjektet.
Han legger til at skolen også hadde utfordringer med dropout, samtidig som de hadde kniven på strupen fra byggebransjen som ville ha lærlinger med mer kompetanse.
– Både kommunen og skolen tok utfordringen på strak arm og heiv seg rundt veldig raskt. Etter meget kort tid ble en intensjonsavtale inngått mellom Froland kommune, Blakstad vgs, Universitetet i Agder og Husbanken. Kommunen var byggherre og skolen ansvarlig entreprenør, sier han.
Viser vei for bransjen
Johnsen sammenligner modellen med en familiepakning kinderegg, ettersom den rommer så mange lag med fordeler.
– Med Blakstadmodellen får kommunen rimelige utleieboliger med høy kvalitet til boligsosiale formål, småhusene bygges som passivhus med ekstremt lavt energibehov og universell utforming, og den videregående skolen får et stort kompetanseløft og framtidsrettede oppdrag for sine byggfagelever. Samtidig inviteres bransjen i regionen inn for å lære, sier Johnsen.
Synergiene er mange, blant annet med betydelig færre dropout, utelukkende førstevalgssøkere, og lettere å få lærlingeplass.
– Alle i prosjektet opplever at vi er med på noe større enn bare å bygge. Å kunne gi de unge fremtidsrettede og spennende oppdrag som bidrar til at de fullfører utdannelsen, gir mening. Dessuten vet de at de faktisk bygger et hjem for folk som har det vanskeligere på boligmarkedet enn de fleste, forteller Johnsen.
Forbilde for byggebransjen
Daglig leder i Lavenergiprogrammet, Guro Hauge, har fulgt Blakstad-prosjektet siden oppstarten i 2009. Hun mener det er et stort løft for bransjen at skolene tar tak i passivhusbyggingen.
– Dette er unikt i Norge og første skritt på veien til at byggfagutdannelsen kan få passivhus boligbygging på timeplanen. Jeg synes det er spennende å kombinere et forbildeprosjekt med utdannelse. Disse elevene får førstehånds kunnskap før de blir lærlinger og slipper etterutdanning, sier Hauge.
Hun mener prosjektet fratar bransjen argumenter for å bli værende i gamle vaner, og ser derfor prosjektet som et ledd i en helhetlig og langsiktig miljøpolitikk.
- Når elever i den videregående skole kan bygge passivhus som de gjør her, da kan ikke bransjen lenger argumentere med at det er for vanskelig og dyrt. Det er og blir en myte. Blakstadmodellen er et unikt forbilde på mange områder, og det er sprekt gjort av både kommunen som byggherre og skolen som entreprenør å hive seg rundt og bygge framtidsrettet, sier Hauge i Lavenergiprogrammet.
Øker miljøsatsningen
Seniorrådgiver Birger Jensen i Husbankens miljøgruppe forteller at målet er å spre flere samarbeidmodeller med en tydelig miljøvennlig satsning.
– Bedre og mer miljøriktige hus til bruk for kommunene er et mål i seg selv. Byggfaglærlinger som tilegner seg en kompetanse for energieffektiv bygging vil bli etterspurt i de kommende årene. I tillegg er dette en god øvelse i flerfaglig samarbeid for både kommunene og de videregående skolene, sier Jensen og peker på lite frafall på byggfaglinja ved Blakstad VGS som nok en bonus.
Han mener samarbeidsmodellen treffer aktører som før eller siden må være med på å dra lasset for å redusere energibruken i bygg i Norge.
– 40 prosent av all energibruk går til bygninger, og det er et stort potensial for å redusere det totale energibehovet i Norge ved å satse på energieffektivisering i bygg, sier Jensen og understreker kommunenes ansvar her.
– Kommunene har en viktig rolle i dette arbeidet, de kan gå foran som bestillere og dermed legge grunnlaget for at byggebransjen skaffer seg erfaring med å bygge passivhus. Det er dette Froland kommune har gjort i samarbeid med Blakstad VGS, sier Jensen.
Viktig kompetansesatsning
Rektor ved Blakstad videregående, Nils Inge Øyna, er fornøyd med at modellen bidrar til økt engasjement i tillegg til at elevene lærer om fremtidens energistandard. Han viser til at attraktiviteten til utdanningen og lærlingene har snudd raskt.
– Blakstadmodellen har gitt oss et større fokus på energibruk i både nye og eldre bygg og opplæring med det som fokus. Energikravet på passivhus blir etter planen gjeldende fra 2017, da er det viktig å satses på kompetansen som skal bygge det.