Leder i Framtiden i Våre Hender, Arild Hermstad, koker over av ulike løsningsforslag på hvordan miljøbelastende matvaner kan snus i bærekraftig retning. Han mener at det ikke trenger å være verken vanskelig eller kjedelig.
– Jeg tror at holdningsendringer er noe vi bør inspirere oss fram til. Som for eksempel ved å oppleve gleden i alternativene via kjøttfrie mandager og tirsdager, sier han.
Først og fremst vil han kjøttforbruket til livs. Et kjøttforbruk som stiger i takt med lavkarbodietters popularitet. Han tror at smarte businessfolk vil tjene på å ta tak i utfordringen, og investere i bærekraftige alternativer til lavkarbo.
– Lavkarboanbefalingene er ikke nødvendigvis bekymringsfulle i seg selv, men at nesten alle slike oppskrifter inneholder en hel masse kjøtt. Lavkarbofolkene burde vært veldig opptatt av å finne et mer bærekraftig alternativ basert på vegetarisk kost. Dette ligger det nok stor etterspørsel i, sier Hermstad.
Han viser til en utregning som viser at en slik diett gir dobbelt så høye utslipp av klimagasser, som en diett basert på myndighetenes kostholdsråd. Grunnen er at lavkarbodietten inneholder mer kjøtt, mer av fete meieriprodukter og mer grønnsaker som vokser i energikrevende drivhus.
Etterlyser støtteordninger
– Mindre kjøttforbruk vil gjøre oss i stand til å fø flere mennesker og er et viktig bidrag for å redusere klimagassutslipp. Framtiden i våre hender etterlyser statlig engasjement for å få oss ut av kjøttsporet. Det vi trenger er kampanjer for frukt og grønt og økologiske matvarer, sier Hermstad.
Han etterlyser statlige støtteordninger som gjør dette mulig.
– Hovedutfordringen er at nesten all støtte til matproduksjon går til animalske varer, hele 85 prosent, sier Hermstad og peker på de enorme statlige bevilgningene til Opplysningskontoret for kjøtt.
– De vil i 2011 ha 69 millioner kroner til rådighet for markedsføring av kjøtt, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt må klare seg med i underkant i underkant av 9 millioner.
Voksende kjøttfri trend
Hermstad ser at vinden sakte, men sikkert begynner å blåse i retning miljøbevisste mattrender.
– En del matskribenter er blitt mye bedre til å skrive om kjøttfrie måltider, for eksempel Aftenpostens Yngve Ekan. Ekan hevder at kjøttforbruket kommer til å stupe i fremtiden, fordi det er trendy å ikke spise kjøtt, sier Hermstad.
Han mener det er verden som banker på dørene, og vil inn i landet med bærekraftige mattrender.
– Vi ser bare at omverdenen banker på her, og det er ikke til å unngå at det vil bli et stort fokus på bærekraftig mat framover, sier han og nevner Kolonihagen (kolonihagen.no) i Oslo som et eksempel på noen som har gjort dette til god business. – Kolonihagen er et godt eksempel på en bedrift som tenker kommersielt og bredt. De dekker flere områder gjennom kafèdrift, hjemkjøring, salg av økologisk mat og hjemmesider med vegetaroppskrifter.
Hermstad mener det ligger gode muligheter for de som vil investere i dette.
– Vi ser at dette går fort. Det er all grunn til å være optimistisk hvis man ønsker å investere på dette området. I Tyskland har de klart å få kjøttforbruket ned som følge av politiske vedtak, både av hensyn til miljø og helse. Nå gjenstår bare at Norske politikere tar grep.
Foran med et godt eksempel
Fremtiden i Våre Hender har selv gode erfaringer med å ta grep om dette. Ting som andre bedrifter kan lære av.
– I fjor sendte vi kantinekokken og ansatte på et vegetarkurs ved Kulinarisk akademi, med noen av landets beste kokker. I tillegg har det som begynte med kjøttfri mandag, utvidet seg til å bli kjøttfri lunsj hele uken. Når vi så hvor mye god og spennende mat det ble, utvidet vi like godt til kjøttfritt hele uken.
Han mener at de statlige foretakene selv bør gå foran som et godt eksempel.
– På grunn av de mange statlige foretakene bør Staten selv kjøpe inn mer økologisk mat, og mer bærekraftig mat i form av mindre kjøtt til eget bruk, det samme gjelder også for norske kommuner, sier han og oppfordrer alle bedrifter til å bli ”miljøfyrtårn”, eller ”klimanøytrale”.
– Da vil mange oppdage at maten som serveres i kantiner og til ansatte ofte er en betydelig kilde til både klimautslipp og andre miljøbelastninger fra driften.
Til sist oppfordrer han alle om å gi bærekraftige julegaver.
– Framtiden i våre hender gir ofte vekk kafèbesøk på økologiske restauranter, eller økologiske varer fra kolonihagen som gaver til ansatte, innledere etc. Dette blir veldig godt tatt i mot.