Norges utslipp av klimagasser var 55 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2007. Det er 11 prosent over nivået i 1990. Ifølge Kyotoavtalen skal Norges utslipp av klimagasser i perioden 2008 til 2012 ikke overstige 101 prosent av utslippene i 1990. For utslipp utover dette må Norge kjøpe kvoter fra andre land.
Stortingets klimaforlik innebærer at Norge skjerper sin Kyoto-forpliktelse med 10 prosentpoeng og skal frem til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av utslippene i 1990. Dette innebærer utslippskutt på 15 til 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen, inkludert skog. Som del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030.
Kur for nasjonale utslipp
Prosjektet Klimakur 2020 har på oppdrag fra Miljøverndepartementet vurdert mulige tiltak og virkemidler for å redusere de norske utslippene av klimagasser med 15 til 17 millioner tonn, når skog er inkludert, innen 2020.
Gjennom både sektorvise analyser av tiltak og virkemidler og makroøkonomiske analyser har Klimakur 2020 belyst hva som kan gjøres for å redusere de nasjonale utslippene. Utredningen skal danne grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken, som skal legges frem for Stortinget i 2011. Klima- og forurensningsdirektoratet har ledet arbeidet, som er utført i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet.
– Vi har snudd alle steiner, sa direktør Ellen Hambo i Klima- og forurensningsdirektoratet, da utredningen ble presentert og overlevert miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 17. februar.
– Utredningen gir ingen anbefalinger, men er ment som et faglig tungt beslutningsgrunnlag for politikerne. Det er de som skal ta de vanskelige beslutningene, sa Hambro.
Det er til sammen vurdert ca.160 ulike tiltak, og i sektoranalysene er det utredet tiltak med et totalt potensial for utslippsreduksjoner som tilsvarer 22 millioner tonn CO2.
Tiltakskostnadene varierer fra samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak til nesten 4000 kroner per tonn. Utredningen viser at det er nødvendig å gjennomføre alle de utredede tiltakene med kostnader opp til 1100–1500 kroner per tonn for å oppnå utslippsreduksjoner på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Gjennomsnittskostnaden vil imidlertid være vesentlig lavere.
Stor etterspørsel etter bioenergi
Mange av tiltakene som er utredet i Klimakur 2020 innebærer omlegging fra direkte bruk av fossil energi til fornybar energi. Bioenergi vil bli etterspurt i alle sektorer. Spesielt industrien og transportsektoren kan komme til å kreve mye fast og flytende bioenergi.
Den samlede etterspørselen etter elektrisitet er avhengig av i hvilken grad det legges opp til elektrifisering av petroleumsvirksomheten og hvilke tiltak og tilpasninger som gjøres i industrien. Mange av Klimakur-tiltakene frigjør elektrisitet gjennom energieffektivisering, slik at det i sum ikke ventes noen økning i kraftetterspørselen som følge av klimatiltakene.
Flere klimafond og frivillige avtaler?
Klimakur 2020 har vurdert tiltak for den norske fastlandsindustrien som samlet kan redusere utslippene av klimagasser med 4,35 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.
Klimakur 2020 har også vurdert mulige virkemidler, både pisker og gulrøtter, for å utløse tiltak som gir utslippsreduksjoner. Videreføring og planlagt utvidelse av kvotesystemet vil utløse noe, men langt fra hele potensialet. Ytterligere virkemidler som er belyst er innføring av klimaagvifter og økt bruk av påbud og forbud etter forurensningsloven. Valg av virkemidler vil ha stor betydning for hvor stor utslippsreduksjon som kan oppnås og til hvilken kostnad, både i kroner og med hensyn til andre konsekvenser som for eksempel utflytting av industri. Opprettelse av klimafond og frivillige avtaler med industrien er omtalt som virkemidler som reduserer faren for slik utflytting.
Må doble drivstoffprisene og bomtakstene
Transportsektoren står i dag for ca. 30 prosent av de norske utslippene, men er økende. Ifølge Klimakur 2020 er det mulig å oppnå en utslippsreduksjon på 3 - 4,5 millioner tonn CO2 i 2020. Dette krever sterke virkemidler og store investeringer i kombinasjon med en langsiktig strategi. Det er utredet totalt 60-70 tiltak og virkemidler i alle deler av sektoren; vei, jernbane, skipsfart og luftfart.
De største utslippsreduksjonene kan oppnås ved utvikling og bruk av biodrivstoff og kjøretøyteknologi. Virkningen av dette er beregnet til henholdsvis 1,8 -1,9 millioner tonn og 0,8 millioner tonn CO2 i 2020, til sammen 2,6 - 2,7 millioner tonn.
Utbygging av jernbane og annen kollektivtransport kombinert med sterke avgiftsøkninger på bil- og/eller flytransport kan gi inntil 1,4 mill. tonn utslippsreduksjon. Dette omfatter bl.a. dobbel drivstoff- og flypris.
For å utløse reduksjonene må det innføres avgifter, investeres i infrastruktur og innføres insentiver for å fremme nye tekniske løsninger og mer miljøvennlig transport. Det skal sterke avgiftsøkninger til for å få folk til å kjøre mindre bil. En utslippsreduksjon på 1,4 mill. tonn forutsetter at drivstoffpriser for bil, flypriser og bomtakster dobles, kombinert med en halvering av kollektivtakstene og en vesentlig utbygging av intercitytog. Utredningen fastslår at de samfunnsmessige konsekvensene kan være betydelige.
Kan frigjøre store mengder energi
Byggsektoren har lave direkte utslipp av klimagasser, bare tre prosent av de nasjonale utslippene, selv om sektoren forbruker ca. 30 prosent av energien.
Hovedgrepet for å redusere utslippene fra bygninger er å legge om fra bruk av fossile brensler til fornybare energibærere. Noe kan også oppnås ved å redusere bygningers energibruk. Noen av tiltakene, som tilkopling til fjernvarmenett, er økonomisk lønnsomme allerede i dag.
Energieffektiviseringstiltakene har liten effekt på de direkte nasjonale klimagassutslippene fordi en stor del av energibruk i bygg dekkes av elektrisitet produsert fra vannkraft. Energieffektiviseringstiltak i boliger og næringsbygg er likevel viktig fordi de frigjør store mengder energi – opptil 11 TWh i 2020, som kan benyttes til andre formål, noe som er en forutsetning for enkelte tiltak i andre sektorer.
Flere typer virkemidler er aktuelle; innstramming av tekniske byggeforskrifter, krav om utfasing av bruk av fossil energi til oppvarming, støtteordninger gjennom Enova og satsing på informasjon og kompetanseheving.
Nei til utflytting av industriarbeidsplasser
– Klimakur 2020 bekrefter at det blir svært krevende å oppnå Stortingets klimaforlik om en reduksjon av klimagassutslippene i Norge med 15 millioner tonn CO2 innen 2020. Det er nå avgjørende å skille mellom de forslagene som koster uforholdsmessig mye, uten at effekten er tilsvarende, og de tiltakene der effekten er maksimal i forhold til kostnadene, sier næringspolitisk direktør i NHO Petter Brubakk i en pressemelding NHO sendte ut etter fremleggelsen av Klimakur 20230.
– Det er en urimelig kostnad for landet dersom tiltak fører til utflytting av industriarbeidsplasser til andre land uten at de globale CO2-utslippene går ned. Ett eksempel på en klimavennlig og samfunnsnyttig omlegging er en massiv satsing på kollektivtransport som muliggjør mindre privatbilisme.
– En fornuftig tilnærming når vi skal velge tiltak, vil være å gjennomføre de enkleste og rimeligste tiltakene først. Så må vi velge de tiltakene som i tillegg til å ha en positiv klimaeffekt, også bidrar til å løse andre samfunnsproblemer. Men vi må også ha fokus på de områdene der klimatiltakene også medfører teknologisk utvikling som gir gode løsninger i fremtiden.
(Illustrasjon)
Tiltakene i Klimakur 2020 dekker de 15-17 millionene tonnene i det rosa feltet. (Illustrasjon: Klimakur 2020)