Dette er hovedbudskapet i den mest omfattende gjennomgangen av miljøtilstanden i Europa noen sinne. Rapporten, som også omfatter norske forhold, ble offentliggjort 1. desember av det Europeiske miljøbyrået (EEA).
Byrået peker også på mange viktige fremskritt. Levealderen øker, og på mange områder klarer vi å produsere varer og tjenester renere og med mindre ressurser enn før. Men miljøpolitikken må endres hvis vi skal sikre nok tilgang på rent vann, ren energi og trygg mat Europa og resten av verden, advarer byrået.
Norge er fullverdig medlem av EEA, og er ett av 32 land som har bidratt med faktagrunnlag til Miljøstatus i Europa 2010. Rapporten utgis hvert femte år av byrået, og årets utgave en den mest omfattende gjennomgangen av status og fremtidsutsiktene for miljøet i Europa som noen gang er gjort.
– Dette er tankevekkende lesing. Miljøbyrået har ikke nøyd seg med å servere en grundig gjennomgang av miljøsituasjonen i dag. De peker også på fremtidens utfordringer på en konstruktiv måte, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Øker ressursforbruket
Ett av utviklingstrekkene Miljøbyrået fremhever er at europeernes ressursbruk fortsetter å vokse. Fra 2000 til 2007 økte Europas bruk av materielle ressurser med 7,9 prosent. Dette gjelder alle former for materielle ressurser som utvinnes i landet, importeres og forbrukes, for eksempel mineraler (inkludert metaller), fossile brensler og biomasse. En gjennomsnittlig europeer forbruker i dag fire ganger så mye ressurser som en afrikaner og tre ganger så mye som en asiat. Norge har ifølge rapporten den tredje høyeste ressursbruken i Europa – bare Irland og Finland bruker enda mer. I 2007 brukte hver nordmann 37 tonn med ressurser, mens gjennomsnittet for EU-27 samme år var 16,5 tonn per person.
Byrået mener også at det er usannsynlig at det overordnede mål om å begrense klimaendringer til en temperaturstigning på mindre enn 2 °C globalt i løpet av dette århundret, nås – delvis på grunn av klimagassutslipp fra andre deler av verden.
Rapporten synliggjør samtidig flere viktige fremskritt det siste tiåret. Norge og EU-landene har redusert utslippene av klimagasser de siste årene og ligger godt an til å oppfylle Kyoto-forpliktelsene. Produksjonen av fornybar energi øker, og det er tegn på bedre luft- og vannkvalitet i store deler av Europa, selv om utfordringene fortsatt er store.
Europa har også blitt bedre på å håndtere avfall. Mindre avfall legges på deponi, samtidig gjenvinnes mer avfall enn noen gang. De fleste EU-landene pluss Norge og Sveits har økt gjenvinningsraten av husholdningsavfall de siste 5-10 år, og Norge er blant de landene i Europa som scorer best på gjenvinning.
Mange av miljøutfordringene byrået tar tak i er ikke nye. Det nye, skriver EEA, er omfanget av utfordringene og hvor raskt endringene skjer. Erfaring viser at det ofte tar 20-30 år fra et miljøproblem blir kjent og settes på dagsordenen til en får full forståelse av virkningene. Byrået sier verden ikke kan ha så lange tidsmessige etterslep i fremtiden.
– Det er mye å hente på å få gjennomført miljøpolitikken som er allerede lagt, og styrke miljøforvaltningen. Men miljøpolitikk må i enda større grad integreres i annen planlegging. Vi må også klare å bruke naturressursene enda smartere og mer effektivt, sier Solheim. (Kilde: Miljøverndepartementet)