– Vi ønsker å være en foregangskommune innen energibruk- og klimagassutslipp, sier miljøvernsjef Olav Stav i Stavanger kommune i en samtale. – I praksis betyr det at vi går lengre enn TEK-forskriftene. Energibruken i passivhus ligger på rundt 20 prosent av tradisjonelle løsninger, slår han fast.
– Vi jobber også med et regionalt prosjekt for å øke energieffektiviteten med 20 prosent i alle bygg i regionen. Det vil samlet gi en innsparing på rundt 1 TWh i de kommunene som er med. Her er Lyse Energi en viktig medspiller. Vi forbereder oss på epoken etter oljealderen, sier den engasjerte miljøvernsjefen.
Konkurranse bra
Stav synes det er bra med konkurranse mellom landets byer. Oslo kommune vil trolig innføre krav om passivhusstandard i kommunale bygg i 2014, og en rekke andre byer i prosjektet «Framtidens byer» har lignende planer. «Framtidens byer» er et forum for klimavennlig og «grønn» byutvikling som omfatter 13 av landets største byer.
– Det er mange positive aspekter i dette. Stavanger by har et forbruk på rundt 2,2 TWh i året, fordelt på strøm og varme. Det er fullt mulig å redusere dette forbruket over tid og dermed spare penger. Men enda viktigere er det at utslippene av klimagasser og forurensende stoffer vil gå ned i tråd med målsettingene i kommunens energi- og klimaplan fra 2010, understreker han. – Det er ikke bare kommunale bygg som skal oppgraderes. Målet er at alle bygg i Stavanger skal energieffektiviseres og på sikt nå en lavenergiprofil med minst energikarakter B, presiserer han.
Pilotprosjekter viktig
For Stav og hans kolleger er pilotprosjekter viktig. Stavanger kommune har i en årrekke jobbet med energireduksjoner i bygg og høstet mange verdifulle erfaringer fra prosjekter med lavenergi- og passivhusstandard.
– Vi har lære mye av disse prosjektene og vil lære enda mer. Det gjelder bl.a. forbildeprosjektet Norwegian Wood som var en viktig markering i 2008 da Stavanger var europeisk kulturhovedstad. I dette prosjektet var miljøvennlige materialer, energieffektivitet og moderne design viktige elementer, sier Stav. – I tillegg brukes flere kommunale bygninger – også rehab-prosjekter – som pilotprosjekter for å øke kompetansen om energieffektivisering og materialbruk. For passivhus er det spesielt viktig at både konstruksjoner, energiløsninger og ventilasjon fungerer helt etter oppskriften, utdyper han.
Vannbårne systemer
Klimaet i Stavanger er viktig for valget av varmesystem i kommunale bygninger. Kommunen ligger i et område med et mildt og vindfullt klima.
– I dette klimaet er det lite behov for ekstra varme. For oss er tette hus viktigere enn hus med tykk isolering. I pilotprosjektene har vi prøvd ut ulike varmeløsninger, forteller han. – Det er vannbårne systemer som er mest vanlige i våre lavenergibygninger. Også i passivhus har vannbåren varme ved bruk av lavverdig energi vært mest vanlig. Men vi er helt åpne når det gjelder fremtidige løsninger. Her vil erfaringer fra flere pilotprosjekter spille en viktig rolle for oss og våre samarbeidspartnere, sier Stav til slutt.
– Vi synes det er bra med konkurranse mellom landets byer om de beste løsningene for framtidens lavenergibygg, sier miljøvernsjef Olav Stav i Stavanger kommune.