Vulkan eiendom eies av Anth. B. Nielsen og Aspelin Ramm og er på 23 mål. Tomten er i utgangspunktet gammel industribebyggelse som skal bli til 64 000 m2 med boliger, hotell, undervisning, kontorer, forretninger, kulturaktiviteter og parkering. Byggene skal stå ferdig i løpet av 2013.
Lønnsomme investeringer
– Klimapolitikken vil endre byggbransjens rammevilkår dramatisk, sa adm. dir. Peter Groth i Aspelin Ramm Gruppen AS, etter at den nye energisentralen var åpnet.
– Energi er et knapphetsgode og de som ikke tar høyde for dette er på tynn is. Vi må håndtere klimautfordringene. Det kan til og med se ut til at vi kan tjene penger på det, sa han.
Den totale bygningsmassen i Norge utgjør i dag omtrent 320 millioner m2 og står for omtrent 40 prosent av energiforbruket. Gjennomsnittsforbruket av energi i Norge er ca. 250 kWh/m2/år. Det bygges 6-7 millioner nye m2 hvert år. Det vil derfor ta lang tid før nye krav og standarder gir merkbare utslag i energiforsyningen. Dette gjør det, ifølge Groth, spesielt viktig å bygge etter strengest mulig krav i dag.
– For oss i Aspelin Ramm er det viktig med bærekraftige løsninger, ikke minst for å være i forkant av de miljøkrav som vil bli stilt fra samfunnet i fremtiden. Ved å knytte våre bygg på Vulkantomten sammen med en energisentral er vi nesten selvforsynte med energi til kjøling og oppvarming. Vi utnytter byggenes ulike energibehov ved at vi flytter overskuddsvarme fra ett bygg til et annet som trenger varmen. I tillegg produserer vi fornybar energi lokalt, sa Groth.
Groth er overbevist om investeringene i energieffektiv bygningsmasse er lønnsomme.
– Energikostnadene vil stige fremover og redusert energiforbruk vil derfor synes i bunnlinjen. Leietakere rømmer allerede gamle bygg. Leietakerne er nå mer opptatt av miljø enn tidligere og alle de store er opptatt av det nye energimerket. For noen er energimerket faktisk avgjørende for valget av kontorer, sa han.
Norges første hotell i energiklasse A
Norges hittil mest energigjerrige hotell, som nå bygges på Vulkan, vil være tilknyttet den nye energisentralen. Ved hjelp av solfangere, spillvarme og jordvarme pumpet opp fra 300 meters dybde, blir Scandic Vulkan Norges første hotell i energiklasse A. Energisentralen er det viktigste enkeltstående energisparetiltaket som bidrar til at energimerket til hotellet vil gå fra C, som tilsvarer standarden i byggforskriften, til A.
Hotellet har i tillegg en mengde smarte løsninger for å ta vare på energien. Blant annet skal energien fra kjølerom, kjøleskap og frysere gjenvinnes og bli «ny» varme. Vinduene er trelags isolerglass og lys slukkes automatisk når mennesker ikke er tilstede. I tillegg vil energien fra heisene gjenvinnes når de bremser.
– Vi er stolte over å være først i Norge med et hotell i energiklasse A. Når vi vet at i Norge og Europa utgjør energibruken i bygg hele 40 prosent av det totale energiforbruket, så er Scandic Vulkan et meget fremtidsrettet hotell, sa administrerende direktør i Scandic, Geir Lundkvist.
Gjennomsnittsforbruket av energi ved norske hoteller utgjør i dag nesten 270 kWh/m2/år. Vulkan Hotell Scandic vil ligge ned mot 135 kWh/m2/år.
Noen av tiltakene som gir energiklasse A for Vulkan Hotell Scandic:
•Energieffektiv ventilasjon
•Tettere bygg
•Behovsstyrt lys og ventilasjon
•Rom går i «dvalemodus»
•Heiser leverer bremseenergi (strøm) tilbake til bygget
•Godt isolerte vegger: 25 cm tykk isolasjon
•Energisparevinduer: Trelags isolerglass
•Inntrukne søyler for å redusere kuldebroeffekter
•Tilknytning til Vulkan energisentral
•Varme fra kjølerom, kjøleskap, frysere gjenvinnes til oppvarmingsformål
Vulkan energisentral ble åpnet 6. desember av byråd Bård Folke Fredriksen, her flankert av Bellonas nestleder Marius Holm (til venstre) og adm. dir. Peter Groth i Aspelin Ramm Gruppen AS (til høyre).
Energisentralen vil dekke omtrent 75 prosent av energibehovet til kjøling og varme i Aspelin Ramms eiendomsmasse på 45 000 kvm som er under bygging og prosjektering på Vulkan.
Årlig varmeleveranse forventes å ligge på 2 GWh, kjøleleveransen beregnes å ligge på 1 GWh. Energisentralen har 14 brønner som går 300 meter ned i bakken og har to hovedfunksjoner. For det første henter den ut varmeenergi fra grunnfjellet om vinteren, og om sommeren brukes grunnen til kjøling. For det andre transporterer den overskuddsvarme som kan lagres eller benyttes i et annet bygg i bydelen Vulkan etter behov. Varme vil også bli hentet ut gjennom bygningenes ventilasjonssystem og solfangere. Varmen fra disse kildene føres til energisentralen der den lagres eller sendes videre til hotellet som trenger varme til tappevann (dusjen, kjøkkenet etc.).
Hovedfunksjonen til bygningenes styringssystemer er å forhindre unødvendig energibruk. Lys og ventilasjon er knyttet opp til sensorer som skal justere ventilasjonsbehovet etter behov og slukke lyset når lokalene tømmes for mennesker. I tillegg er ventilasjon og lys utformet med tanke på minimalt energiforbruk. Til og med heisen leverer overskuddsenergi tilbake.
Nytt referansebygg:
Bellonas hovedkvarter på Vulkan i Oslo oppnår energimerke A. Beregnet netto energibehov er 84 kWh/m2/år, mens gjennomsnittsforbruket for nye bygg i Norge er 300 kWh/m2/år.
– Ikke spør hva energiforsyningen kan gjøre for deg. Spør heller hva du kan gjøre for energiforsyningen. Med det nye hovedkvarteret er i all fall ikke Bellona med på å skape energikrise, sa Marius Holm ved åpningen av den nye energisentralen på Vulkan.
Faktaboks:
Energimerking:
Energimerking av norske bygg er hjemlet i EUs direktiv om bygningers energiytelse (direktiv 2002/91/EF), og innebærer at eiere av yrkesbygninger og offentlige bygninger over 1000 kvadratmeter skal ha en energiattest. Karakterskalaen vil være den samme som er kjent fra energimerking av hvitevarer, med bokstavkarakterer fra A til G.
For å oppnå energimerke A, må det bygges i henhold til passivhusstandard. Energimerke B gis til såkalte «Lavenergihus». Er bygningen «Nesten nullenergihus», gis energimerke A++.
Det er foreslått tøffe krav til nye og eksisterende bygg i Norge i tiden fremover, blant annet at alle nybygg som bygges etter 2015 må være «Passivhus». Etter 2020 vil det kunne bli krevd at alle nye bygninger blir «Nesten nullenergihus». Det vil dessuten bli stilt tilsvarende krav ved totalrehabilitering av gammel bygningsmasse.