Toppsjefen i Hydros byggvirksomhet, Lars Hauk Ringvold, er i godt humør når vi treffes i Hydros hovedkvarter på Vækerø i Oslo. Ringvold har sin arbeidsplass i Lausanne i Sveits, men setter av en time til Miljøstrategi for å fortelle om Hydros energieffektive fasader og et nytt ”industrieventyr” som er under utvikling. Han tror framtidens bygg blir energinøytrale eller energipositive. Energieffektive fasader er nøkkelen til slike bygg.
-Men det er svært viktig at energieffektive fasader planlegges som en del av bygget helt fra starten. Hydros meget energieffektive fasadeprodukter er bare ca. 20 prosent dyrere enn tradisjonelle produkter. Disse energieffektive fasadene kan redusere energibruken i byggene med opp til 90 prosent, slik at forbruket kommer ned på 30-40 KWh m2/år. Det gir en pay back-tid på bare 1-3 år, påpeker Ringvold som er utdannet bygningsingeniør ved NTH i Trondheim og har jobbet i Hydro siden 1996.
Flere priser
Ringvold forteller med glede om prisene konsernet har mottatt den siste tiden.
-I januar vant Hydros byggmerkevare Wicona førstepremien for rehabilitering av bygninger på verdens største byggmesse, BAU. Det er et ”plug in-produkt”, der bygg kan få en energioptimal fornyelse kontor for kontor og dermed unngår stengning. I fjor vant vi en høythengende pris på Intersolar-messen i München med 2 500 utstillere. Dette er stor oppmuntring til videre produktutvikling og FoU-satsing som blant annet skjer i Tyskland, sier han.
-Ved Hydros testsenter i Bellenberg nær Ulm i Sør-Tyskland har vi satt opp et bygg som er ”energipositivt”. Bygget er utstyrt med varmepumper, og det produserer vesentlig mer strøm enn det forbruker takket være energieffektive fasadeløsninger med integrerte solceller. Det viser samtidig at det er fullt mulig å sette opp tilnærmet ”klimanøytrale” bygg, repliserer han.
Mot nullenergibygg
Det er flere grunner til at Ringvold ser positivt på utsiktene framover. EU har satt mål om ”nullenergibygg” i alle nye boliger og bygninger fra 2020. Det vil gi gode vekstmuligheter for de produktene Hydro Building Systems leverer. Det samme gjelder EUs vedtak om å fordoble innsatsen for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse, noe som er helt nødvendig for å redusere utslippene av klimagasser, mener Ringvold som viser til at 40 prosent av verdens energiforbruk skjer i bygningsmassen. Han har fulgt utviklingen i EU-området og i Brussel på kloss hold de siste årene.
-Tyskland har nettopp fremskyndet målet om ”nullenergibygg” til 2018. Det ligger bare sju år fram i tid. Norge må forholde seg til EUs vedtak og utviklingen på kontinentet. Vi regner med at de seriøse aktørene i det norske byggmarkedet følger opp, presiserer han.
3 000 ansatte
Hydro Building Systems er en av de tre store leverandørene av energieffektive fasadeprodukter i verden. Denne delen av Hydro har 3 000 ansatte og hadde i fjor en omsetning på rundt 1 milliard euro, om lag 7,5 milliarder kroner, fordelt på 110 land. Også i Norge er konsernet en stor leverandør av energieffektive fasader med aluminium og glass som nøkkelkomponenter. Det er først og fremst forretningsbygg som velger disse løsningene.
-Det er snakk om fasadeprodukter som er ekstremt energieffektive. Vi kommer ned i et forbruk på 20 kWh/m2 i året med disse produktene. Vi har også satt opp
bygninger som ligger nær null i energiforbruk eller som er ”energipositive”. Kall det gjerne plussenergihus. Her inngår produksjon av solvarme og solstrøm eller bare solstrøm i fasadeelementene, forklarer Ringvold.
-Vi tror ikke at tradisjonelle ”passivhus” med tykke vegger, mye isolasjon og små vinduer er framtiden. Med våre løsninger lages bygg som bruker naturlig ventilasjon og utsyres store vinduer og mye lys. Vi får meget energieffektive bygg som samtidig gir høy livskvalitet for brukerne, legger han til.
Som Barcelona
Ringvold fremholder at fasader med termiske kollektorer for produksjon av varmt vann allerede er en lønnsom investering. Det gjelder særlig i større bygg med stort forbruk av varmt vann. I flere land på kontinentet er det krav til bruk av solvarme i alle nye boliger og bygninger.
-Det er mange som ikke vet at norske bygg med slike kollektorer i fasadene har like stor produksjon av varmt vann som tilsvarende bygg i Barcelona. Her er vi helt i starten på noe som trolig blir standardløsninger i framtidens bygg, mener han.
-Vi ser også at fasader med produksjon at solstrøm blir stadig mer ettertraktet, særlig i land som har høye feed in-tariffer for solstrøm og toveiskommunikasjon, som f.eks Tyskland og andre land på kontinentet. I noen solrike land med høye energipriser kan solstrømanlegg allerede konkurrere i pris med strøm fra nettet.
Hydro deltar i dette markedet med flere produkter og løsninger, og disse produktene vil bli vanlige i framtidens bygg, sier Ringvold til slutt.