Avfallsforskriften pålegger alle butikker som selger elektriske produkter å ta kasserte produkter i retur for miljøriktig behandling, og informere om ordningen. Dette kravet kom i 1999. Produktene som samles inn skal leveres videre til returordningen som blir finansiert av importørene.
Men kontroller fra myndighetene har gjentatte ganger vist at butikkene ikke gjør som de skal. Og dagligvarehandelen har vært dårligst i klassen. De aller fleste lyspærer som selges i Norge kommer fra en dagligvarebutikk. I høst foretok NRK en undersøkelse i Oslo-området som viste at kun 2 av 20 besøkte butikker tok i mot kasserte lyspærer.
– Lyskildeimportørene har tatt sin del av ansvaret, og dermed kostnaden, helt fra starten av. Om de nå også skal måtte betale for at forhandlerne bryter lovverket, blir det helt absurd, sier adm.dir. Gunnar Murvold i RENAS.
RENAS organiserer en landsdekkende ordning for innsamling og behandling av elektrisk og elektronisk avfall. Det er importørene av slike produkter som finansierer ordningen.
– Myndighetene har ikke greid å få forhandlere til å følge dagens regelverk, 11 år etter at det trådte i kraft. Da blir det mildt sagt underlig om de skal lage et nytt regelverk for å løse problemet, sier Murvold.
Så sent som i midten av oktober sendte Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ut pressemelding om det nedslående resultat av kontrollen av 200 forhandlere. Årets resultat er også dårligere enn tilsvarende kontroller i fjor. Men forhandlerne får som regel ikke noen reell straff for disse forholdene. Og det er nettopp dette de har tilpasset seg, mener RENAS.
– Så lenge myndighetene ikke reagerer sterkere enn de gjør på avvik over lang tid, så bidrar de til å undergrave sitt eget lovverk. Og løsningen bør ikke være å pålegge de bedriftene som følger loven å dekke de omfattende kostnader som et pantesystem vil medføre, sier Murvold.
RENAS stiller også spørsmål ved om det er hensiktsmessig av myndighetene å bruke ressurser på å kontrollere hundrevis av dagligvarebutikker, når nesten samtlige hører til i en av de fire store kjedene.
– Hvis man skal ha så god effekt som mulig av hver krone som brukes til miljøforbedringer, burde nok Miljøgiftsutvalget også sett på myndighetenes disponeringer, sier Murvold.
RENAS er en ideell organisasjon som på vegne av medlemsbedriftene administrerer en landsdekkende innsamlings- og behandlingsordning for næringselektroavfall. RENAS eies av EFO og Elektro og Energi – en bransjeforening i Norsk Industri med 50 % hver. RENAS samler inn og behandler kasserte elektroprodukter fra næringslivet. Skadelige miljøgifter som plukkes ut er bl.a. kvikksølv, bly, kadmium, PCB, asbest, ioniske kjerner (fra røkvarslere) og bromerte flammehemmere.