-Disse to anleggene skal samkjøres med et nytt varmepumpeanlegg og energilagring som samlet utgjør hovedelementene i systemet ”Smart Skolevarme”. Energisystemet som kombinerer solvarme og energilagring, kalles Terralun. Det skal erstatte dagens oljefyringsanlegg og vil dekke rundt 90 prosent av oppvarmingsbehovet ved skolen, sier Mads Meisingset som er rørleggermester og hovedeier i Vegard Meisingset AS, et firma med 19 ansatte som holder til i Grini næringspark i Bærum.
Samtidig får energisystemet ved Ljan skole optimal styring og samkjøring i et nytt SD-anlegg i en energisentral i kjelleren. Det nye energianlegget får en høy andel lokal og gratis fornybar energi. Bioolje skal dekke behovet for topplast og reservelast.
Verdifull kompetanse
-Dette er et veldig spennende prosjekt, og det vil skaffe oss verdifull kompetanse. Vi har fått totalentreprisen på energiprosjektet, en kontrakt på rundt 10 millioner kroner som er en stor kontrakt for oss. Kraft Energi og Brønnboring AS er en av underleverandørene, forteller Meisingset når vi møtes til en befaring på skolen.
-Vi tror at denne type kombiløsninger som omfatter energibrønner, varmepumper og solfangeranlegg blir viktigere i tiden framover. Interessen for energibrønner og varmepumpeanlegg har økt betydelig de siste årene, og vi jobber særlig mot eneboligmarkedet. Men vi har også mindre næringsbygg og kontorbygg på kundelista i tillegg til at vi utfører alle vanlige rørleggertjenester, presiserer han. Det er Asplan Viak som har laget systemet ”Smart Skolevarme”, og prosjektet for Ljan skole er utarbeidet av Per Daniel Pedersen.
Dynamisk samspill
Avansert styring skal sørge for et optimalisert dynamisk samspill mellom de ulike komponentene i energisystemet Terralun, dvs. solfangerne, energilageret og varmepumpen som får en avgitt effekt på 200 kW ved Ljan skole.
-Solfangeren er utformet som en bakkesolfanger, der rørsløyfer er en integrert del av asfaltdekket. Energilageret er utformet som borehull i fjell med kollektorslanger, et såkalt borehullsbasert termisk energilager, sier Meisingset.
-Skolens behov for oppvarming og tappevann gjennom året forsynes av solfanger og energilager. Energibæreren med høyest temperatur skal til enhver tid benyttes. Vår, sommer og høst vil dette i hovedsak være solfangerne, mens lagret solvarme fra forrige sommer hentes ut fra borehullene om vinteren,
forklarer han.
Løfter temperaturen
En varmepumpe skal løfte temperaturen fra borehullene til ønsket distribusjonsnivå ved skolen. Varmepumpen skal også brukes for å heve temperaturen i vannet fra bakkesolfangerne. Men liten forskjell i temperaturen mellom bakkesolfangeren og distribusjonstemperatur gjør at varmepumpens virkningsgrad blir høy, sier Per Daniel Pedersen i Asplan Viak.
-Sesonglagring av energi i borehull i fjell er etter hvert blitt en utprøvd teknologi for energilagring. I tillegg til solfangeren hentes også energi fra kjøling av ventilasjonsluft ved at det fra borehullene returneres væske som har så lav temperatur og brukes direkte i to ventilasjonsanlegg på skolen. Denne kjølemetoden krever kun elektrisitet til drift av en sirkulasjonspumpe og kalles frikjøling, opplyser han.
Glykol og vann
Bakkesolfangerne varmes opp av solenergi gjennom en svart absorberende asfalt. Mediet som transporteres gjennom rørsløyfene, er en væskeblanding som består av glykol og vann. Glykolen brukes for å hindre frostskader om vinteren. Det normale blandingsforholdet er 30 prosent glykol og 70 prosent vann. Den varme væsken i solfangerne transporteres bort til et lager for seinere å kunne brukes til oppvarming av bygninger og til tappevann.
-Energiutbyttet fra en asfaltsolfanger varierer mye, men resultater fra Nederland viser at det ligger i området 120-200 kWh/m2. Bakkesolfangeren ved Ljan skole kan gi et utbytte som ligger i området 145-240 MWh pr. år, sier Pedersen som har lang erfaring som energirådgiver.
Plassering av brønner
Energibrønnarken ved Ljan skole består av 24 energibrønner hver a 200 meter. Innbyrdes avstand mellom borehullene er 7 meter. Det installeres en U-kollektor av typen MuoviTech turbokollektor i hver energibrønn. Boringen av hullene utføres med en diameter på 115 millimeter.
-Energibrønnparken utformes med en indre kjerne av 10 brønner og en ytre kjerne av 14 brønner. Hensikten med dette er å redusere det totale varmetapet fra energilageret i randsonene. Overskuddsvarmen skal fortrinnsvis føres til den indre kjernen av brønner, sier Pedersen til slutt.